Inni mitt hode

Det er vel ingen bombe som blir sluppet når jeg sier at det er en stund siden sist jeg var her og skrev et lite innlegg.

Det har skjedd en del siden sist. Eller hvertfall litt....
Jeg nevnte vel egentlig jobben som "arbeidsplassen" i forrige innlegg (dagen etter at regjeringskvartalet ble ristet sønder og sammen), men fortalte aldri hva det var. Det virket så ubetydelig da. Men jeg har altså fått meg en super jobb som klipper i Strix Televisjon, og jobber for tiden på "Robinson ekspedisjonen 2011".

Der har jeg jobbet siden juli og det er slettes ikke så så gæli' jobb. Jeg klyper meg litt i armen noen ganger og tenker over hvor lax og kreativ jobb jeg har og at DET faktisk er jobben min.
Det som derimot er kjedelig og jobbe med TV-programmer er at jeg ikke kan snakke om det siden jeg klipper flere programmer frem i tid som ikke har gått på TV enda, og ikke kan røpe noe - så jeg får liksom ikke gjort noe samtaleemne ut av arbeidet mitt, bortsett fra det opplagte og generelle. Så de tre og halv siste månedene har mer eller mindre gått bort til Robinson.
Innimellom har jeg også fått muligheten å undervise på den gamle filmskolen min, Noroff, noe som er helt annerledes og, samtidig, avkoblende fra det andre arbeidet. Det er veldig gøy, men det hadde vært litt mer spennende med litt mer entusiastiske studenter. Du kan jo si at når det første de spør om når dagen beynner er, "Når slutter vi i dag?" er vel ikke motivasjonen helt på topp.

Da blir det min jobb å "prøve" og få opp spiriten.
Det er etter sommerferien, så det å introdusere etterproduksjon til nye og ferske studenter er ikke bare bare. (it's not only only). Jeg har vært til og fra Noroff siden januar 2011 og det er veldig spennende å stå og prate foran 20-25 studenter og fortelle og undervise om egne erfaringer.

Nå i det siste har jeg sittet 2-3 timer hver dag i 9 dager og klippet en musikkvideo som måtte bli re-klippet. Det var relativt enkelt selve klippeprosessen, men siden konseptet var litt vagt og musikken var i usync med bildene måtte ting forandres på og gjøres mer spennende. Tiden har for det meste gått til å legge på visuelle effekter og animasjoner for å sprite det hele mer opp. Jeg synes videoen ble kul - du kan jo se og dømme selv: (OBS: Dette er førpremiere, folkens)

Er det noen som virkelig tror at vi blir såret og redde etter gårsdagens hendelser?
Jeg vil vel heller si at vi blir sterkere og samholdet blir mye tettere enn noen gang. Vi har opplevd noe felles som vi overhodet ikke tollererer.

Selv var jeg i Oslo på jobb, og satt i femte etasje noen kvartaler unna, og både hørte smellet og kjente trykket.
Jeg tok meg selv i å sitte skjevt i ett par sekunder, men merket også at lettveggene rundt meg i studio stod like diagonalt som jeg satt. T.o.m. PC´n som stod på gulvet vaklet litt.
I et øyeblikk trodde jeg smellet var enda nærmere, for jeg viste at de drev og bygget utenfor, rett ved siden av oss. Tanken slo meg at det kunne vært en liten gasstank som hadde eksplodert. Men på ringvirkningene av eksplosjonen syntes jeg det liknet et dynamittsmell (som jeg har opplevd før i forbindelse med bygging). Da jeg stakk hodet ut av kontoret, stakk det flere hoder ut (det så litt morsomt ut faktisk), og jeg spurte om det hadde blitt annonsert at byggerne skulle sprenge i dag. Det var det ingen som visste noe om.

Det ble til at vi ville ut og sjekke, og når heisen åpnet døren var det en støvsky inni. Siden vi ikke visste hvor kilden kom fra, valgte vi å ta trappa i stedetfor.
Utgangsdøren vår er i en bakgård, og det som møter oss er knuste ruter i første etasje. Ikke alle rutene riktignok.
Når vi ser ut av åpningen på bakgården strømmer folk forbi - mot der hvor hhv. smellet kom fra.
Ut på gata ser vi en mørk røyksky over Glassmagasinet. Det begynner å gå rykter om at det har eksplodert i VG-huset. Det ene ryktet etter det andre bekrefter hvertfall at det har vært en stor eksplosjon. En som går forbi oss forteller at det ligger mennesker strødd i gatene mot regjeringskvartalet. Nysgjerrigheten tar overhånd, og noen av oss begynner å gå nærmere. Vi møter noen folk som har blod på seg og halter seg vekk. Flere butikkvinduer i gatene er borte og ligger som skår på bakken. Det har nok ikke vært et hyggelig møte det heller. Vi kommer ikke lenger enn til Domkirken før en massiv folkestrøm kommer løpende paniske mot oss. Ryktet skal ha det til at det finnes en bombe til som ikke har gått av, og kan gå av når som helst. (Jeg fikk forøvrig bekreftet via Tv-nyhetene over hvorfor folk begynte å løpe: Det var en tjenestemann som ropte at folk må passe seg for det kunne gå av flere bomber). Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men flere av kollegaene mine begynner å løpe selv. Jeg trodde nesten det var en selvmordsbomber som kom løpende etter, men løpingen roet seg fort. Jeg snakket med en mann som stoppet ved siden av meg og spurte hvorfor han løp - og han visste ikke selv engang, annet enn at han bare fulgte strømmen.
Det er ikke stort man kan gjøre i en sånn situasjon. Jeg var for langt unna til å kunne gjøre noe som helst, og ville egentlig bare ha svar på hva som hadde skjedd - det er ikke noe behagelig å gå i uvisshet.
Vi gikk tilbake til arbeidlokalet og slo på TV´n og får bekreftet at R4 og området rundt har fått enorme skader. De første bildene som avisene legger ut ser ikke ut som en gate i Oslo, men en krigssone i et annet land - som man har sett på nyhetene de siste årene. Jeg tror det ikke.
Vi begynner og spekulerer over hvor mange som kan ha omkommet og hvordan dette kan ha skjedd. Nyhetene på TV kan heller ikke gi oss stort mer informansjon.
Jeg merker at jeg har en litt urolig følelse og er er veldig glad for at jeg ikke var nærmere enn jeg var - dette var i grunn nærme nok. Den ubehagelige følelsen dukker opp når vi omsider har fått informasjonen til å synke inn og skjønt hva som forårsaket til trykket vi merket. Det blir egentlig bare mer ubehagelig og overhodet ingen lettelse.
Ikke blir ting bedre når det så annonseres på TV om skyting på Utøya. Hva skjer med verden liksom?

Det er på slutten av arbeidsdagen og folk vil egentlig bare hjem. Først blir vi bedt om å holde oss der vi er, men med tanke på at TV2-huset ligger rett ved siden av oss, og at det er spekulasjoner at det kan være flere bomber, får vi en liten stund senere en kontrabeskjed at det kan være lurt og komme seg vekk. Det går også samtidig rykte om at et er satt opp et evakueringstiltak i Oslo sentrum og at folk er bedt om å komme seg vekk pga usikkerheten.

Den tryggeste veien akkurat da var nedover Karl Johans gate retning Oslo S. Selv om jeg ikke visste om kollektivtransporten hadde blitt avviklet gikk jeg ned til Jernbanetorget-stasjon. T-banen gikk utrolig nok i rute, men med tanke på at det var i rushen, var det utrolig lite mennesker på vognene...

Jeg merker fortsatt at kroppen min er urolig - dette er ikke annet enn ubehagelig.





Et lite knippe bilder tatt av undertegnede i dag.
Man må jo benytte det pene været på en eller en annen måte :-)

Det er jo ikke sånn at jeg har kjedet meg. Men det må jo skje noe når det blir ett eller to minutter for stille.
Da har jeg brukt tiden til å lage en slags showreel. Vet ikke om jeg helt kan kalle det en Showreel, selv om jeg har brukt filmene fra produksjonene jeg har vært med på. Det var vel egentlig for at jeg skulle ha noe å gå etter, kan jeg vel heller si.
Intensjonen var at jeg tenkte jeg skulle gå litt lenger enn jeg ellers har gjort, og samtidig sørge for at jeg er helt avhengig av VFX/animasjon. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde regnet med, og resultatet er blitt så som så. Jeg holdt nesten på å gi opp, for det begynte å bli en smule komplisert i tillegg til at jeg ikke helt fikk den looken jeg ville ha.
Men tenkte, shit au, det er dumt å ikke fullføre noe jeg har kommet så langt med. Så jeg fullførte riktignok.

Helt siden jeg spilte Max Payne for nesten ett tiår siden har jeg vært fan av looken de brukte.
Til stor glede ble det laget en film (som forøvrig sugde balle (er det lov til å si det her?)) basert på spillene, og det ble laget en prolog til filmen så er helt rå. Den falt rett i mitt hjerte. Dette vil jeg også kunne lage, noe jeg har "prøvd" på nå.
Det er mye vanskeligere enn det ser ut til.

Mitt "mesterverk" (OBS: Lyden kan være litt høy):

Og her er inspirasjonen:

Så har jeg omsider sett den, så langt, siste Pirates of the Caribbean på kino. Riktignok sist søndag, så nå har filmen fått døyd litt.

Den har fått middelmådig kritikk i media uten at jeg helt skjønner hva kritikerne baserer seg på ved å gi den terningkast 3. Jeg sier ikke at jeg verken er enig eller uenig, men jeg føler jeg bare leser svada, svada, svada... teningkast 3. At man sammenligner den med de tre andre, er ikke til å stikke under en stol, og Disney har skjønt dette. Denne filmen er laget for at man vil se mer av disse piratene og ikke noe spesielt nytt - men noe nytt bør jo tilføyes for å tiltrekke seg et nytt eventyr med Sparrow.

Jeg sammenligner denne filmen med Die Hard 4, Rambo 4 og (den litt gamle) Dødelig Våpen 4. Du ser den, fordi du vet hva du får. Du får et nytt eventyr med den samme oppskriften, og vi liker det jo.

Det jeg liker godt med denne filmen er dialogen til Sparrow. Han er enten morsom spydig eller morsom komplisert i sammensetningen av setninger. Jack Sparrows utvikling fra de forrigående filmene er at han vrker mindre full, mer (u)bevisst og mer "forrvirende" (for hans del, ikke vår) gode dialoger. Det vekker jo minner slik vi husker han i den første filmen.
Ikke vil du savne Kiera Knightly eller Orlando Bloom, for det er Johnny Depp som skaper filmene. Og med det nye kvinnelige tilskuddet hadde jeg strengt tatt glemt hvor flott Penelope Cruz er (og hun skal visstnok ha vært gravid under mesteparten av opptakene).
Det er mulig jeg tiltrekkes av litt "møkkete" kvinner, men la nå det være min fettish selv om jeg tror at jeg ikke er alene om det.
Det som kanskje blir satt litt på spissen i filmen er hvordan hun blir presentert.
Når Jack slåss med en skygge i relativt litt for lang tid har vi skjønt for ganske lenge siden hvem denne skyggen er. Hvorfor ikke avsløre "skyggen" tidligere og fortsette kampen? Da hadde den kanskje fått litt mer sensuell driv og seksuell spenning mellom de to karakterene som det insinueres at de en gang hadde. Men det er egentlig noe jeg hang meg oppi der og da, og blir fort glemt underveis. Men jeg tenker på det igjen... Det hadde da vært bedre sånn?

Selv om det er vittighetene og den eventyrlige action'en vi kanskje blir tiltrukket av til Pirates-filmene, ble det annonsert at Svartskjegg skulle ha en sentral rolle i denne filmen. For de som kan litt pirat-historier vet at Svartskjegg er den verste av dem alle, og at til og med andre pirater skjelver når de hører navnet.
Med et sånt rykte på seg var kanskje forventningene at denne filmen skulle bli mørkere og kaldere. Vet du hva? Jeg blir ikke skremt av Svartskjegg. Det er nok ikke noe galt med selve skuespilleren, for han har en dyp stemme og ser ond ut, men oppførselen er ikke ond nok selv om han prøver utover i filmen. Han blir en Barne-TV onkel.. dessverre.
Og så har vi disse zombiene da. Dette er ikke mye å skryte av. De finnes ikke farlige og dette er jo bare en helt feil forestilling av hvordan en zombie skal være, og er ikke noe skumlere enn Svartskjegg selv.
Så var det disse havfruene. Jøjje meg. Dette blir som myten om vår nøkken.
Jeg har vel ikke sett så mange pene damer på en gang, og med så mye sensualitet i luften var det nesten for "galt" at jeg så filmen i 3D. Det skal vel sies at når det legger seg 9-10 kvinnfolk rundt på båtripa, bør man ane ugler i mosen - noe piratene vet om når de prøver å stoppe hverandre for å bli lokket i vannet, men som likevel faller bokstavelig pladask for disse sensuelle monstrene (da snakker jeg faktisk om havfruene som monstre).
På tross av all denne ondskapen hever ikke dette filmen til at den blir mørk - og det er litt rart og tenke på at man blir reddere for havfruene enn Svartskjegg.

Likevel blir jeg ikke skuffet - ikke kjempeskuffet hvertfall, for dette er god underholdning og du koser deg gjennom filmen. At det er en korreograf som har regissert filmen (les: Rob Marshall) er lett så se. Når ting virkelig eksploderer i filmen er det nydelig fremstilt og det går kanskje av og til litt for pent fremover.
At man får mer Jack Sparrow i denne filmen er nok bare et pluss, for det er vel strengt tatt derfor filmen er laget. Det er kanskje dumt at man ikke prøvde å gjøre 4'ern litt mer uhyggeligere og prøve på noe nytt. Men når det er Disney som står bak filmen, så skal den helst være tilgjengelig for alle. Sånn er det bare.
Nå må jeg si at jeg er glad for at man ikke har brukt øredøvende visuelle effekter, slik som i 3'ern, til å fortelle filmens historie. Der det er brukt visuelle effekter, har et blitt gjemt godt og gjort troverdig. Det setter en stor pluss på denne filmen.

Dersom det er sånn at det skal komme en 5'er håper jeg at de velger å gå i den mørkere retningen, noe som da også kanskje får Depp til å ikke gå på automatikk for å fremstille Sparrow. Det er greit med en 4'er, men nå er det nok. Det kan ikke bli alt for lett heller.

Jeg skal være kritisk, selv om jeg liker Pirates-filmene (noen mindre enn andre): Selv om jeg følte at jeg ble underholdt gjennom hele filmen manglet den to prikker over u'en (som i über), men får en ekstra prikk på terningen, enn hva DB og VG gav - nemlig en 4'er.

Du vet hva du får servert, og bør ikke blir sur fordi du ikke fikk noe annet. Basta.

Om dere ikke har sett den allerede, så deler jeg den med dere nå.
Her er siste jobb jeg har ferdigstilt:

Videoen ble filmet på 2 dager - og hhv klippet og lagt på VFX over 7 dager. Jobben er gjort gjennom Pang Produksjoner AS for Gyldendal.
Resultatet er tilfredstillende :-)

Så var det Cape Town.
Å dra ned igjen var i grunn på eget initiativ. Det var ikke nødvendig, men når man blir uteksaminert i form av en seremoni, synes jeg det var nesten litt for ille å ikke dukke opp. Kunne selvfølgelig bare fått diplomet i posten, men bevare meg vel... det er da ikke noe stas.
Men jeg har ikke tenkt til å kjede dere med den seremonien ved annet å si at jeg har nå offisielt en bachelor-grad. Hurra!.

Selve seremonien var jo bare noen timer, så en unnskyldning for å ta en ferieuke der samtidig var ikke en så vanskelig avgjørelse.
Denne gangen var jeg litt mer turist og leide meg bil for å se "verden". Jeg har vært på bl.a Cape Point (sørligste punktet), Table Mountain (denne gang med kabel-vogn som turister flest velger) og Cape of Good Hope. Undervies har jeg også sett andre ville dyr jeg ikke så sist gang jeg var der. Uansett. Har du ikke vært i Cape Town, er det et sted og anbefale. Så lenge du klarer deg på egenhånd både med transport og finne severdighetene selv, og ikke må bruke alle disse turisttilbudene som koster helt sinnsykt med flak, så kan du oppleve mye for veldig lite. Sør-Afrika er ganske billig for oss nordmenn, så lenge man ikke havner i den store turistfella.







    

Det er jo ett par ting jeg ikke har fortalt om, men som jeg har nevnt tidligere at jeg skulle.
Det ene var re-reise til Cape Town i mars, og Sensation White i April.

La oss ta det siste først:
Det er vel ikke stort annet å si at det var dritkult i Telenor Arena. Det er lenge siden jeg har hatt det så gøy og samtidig blitt så sliten. Å rocke foten til herlig musikk i mange sammenhengende timer tar på for en aldrende kæll som meg - og som egnetlig bare begynner å mimre begynelsen av 2000-tallet.
Musikken var så som så av og til, men helhetsinntrykket var over middels godt. Dette må gjøres igjen... neste år?
Media klarte selvfølgelig å fokusere på det negativet hvor dop og overbreuset ungdom stod i fokus. Selv om politiet var relativt fornøyd med at bare et hundretalls ungdom blant 22.000 mennesker ble arrestert for besittelse av det ene og det andre, samt en del berusete folk,, ønsket altså media oss festive mennesker det verste. Skjerp dere journalister, når under 1% av deltakerne ble arrestert blir jeg nesten flau på deres vegne at dere i det hele tatt valgte å skrive om det.
Selv verken merket eller så jeg noe suspekt under nattens festtimer, så i mine øyne var dette et vellykket arrangement.


Litt om Cape Town re-visit, kommer om litt... 

Det har tatt sin tid, for jeg har vegret meg å se filmen helt siden jeg så traileren på kino for en god stund siden.
Og vegret meg skulle jeg gjort også denne gangen.
SKYLINE var vel fjorårets største kalkun på kino.
I går så jeg den, riktig nok bare min 32" LCD TV, og det holdt mer enn nok.
Ok. Det slår an når romvesener angriper kloden vår, men ikke på denne måten.
Hva som skjedde når manuset ble skrevet, skjønner ikke jeg helt.
De fleste som ser film, og forsåvidt lager film, vet at en film deles inn i 3 akter. En begynnelse - en midtdel (selve fortellingen) - en avslutning.
"Hmm... Hva hvis vi bare lager 2. akt?", sier en.
Oppspilt sier den andre, "Jaaa!. Det var en god idè!".
Også gjorde de det.
For det er nettopp det filmen er, en 2. akt. Jeg har aldri før sittet med så mange spørsmål i og etter filmen.
Hvem er de, hvor kom de fra og hvorfor gjør de det? Spørsmålene gjelder det menneskelige like mye som det umenneskelige. Det hele er veldig forvirrende, selv om man tror man kanskje har funnet en egen struktur i filmens tankegang.
Og det blå lyset, som er selve varemerket til filmen, blir etterhvert fryktelig irriterende og ødelegger filmopplevelsen... om det nå kan kalles en filmopplevelse.
Ikke alt det visuelle av dataeffekter er like godt gjennomført. Eksplosjonene ser helt forferdelig ut... såå 90'talls lissom... og man kan se alpha-kanalens (litt tekninske dette) linjer rundt noen av effektene, og de er ikke minst feil fargekorrigert slik at de blir stående ut fra bildet. Dette er bare såååå feil!

Jeg før en følelse av lavbudsjett når det kommer til produksjonsverdien. Det er få folk som deler skjerm og det hele utspiller seg i en leilighet eller på taket av samme bygning, med untak av en kort scene i bygningens garasje. Meste parten av pengene har nok gått til visuelle effekter. T.o.m statistene i gata er animerte, som vi riktignok aldri får se på  kloss hold, og det skulle nok vært gitt ytteligere innskudd til VFX-avdelingen.

Slik jeg ser det er dette en film hvor noen hadde en god ide og gjennomførte den, men... hadde litt problemer med å finne en begynnelse og en slutt. Men, pytt pytt.

Filmen åpner litt kult, og jeg tenkte idet jeg så på at det er kult at de bare starter filmen i kampens hete. Men det var ingen begynnelse, dette er en del av midt i filmen som vi kommer tilbake til senere - for vi hopper herifra til "begynnelsen" - som er urkjedelig. Dårlig taktikk for å få publikum til å fortsette og se videre.

Jeg har litt problemer med å fortelle storyen her, som dere sikkert skjønner. Men kort oppsummert er det organiske romvesener med blå lys som lever av menneskehjerner. Men vi vet ikke hvorofor?
Æsj, tenker du - menneskehjerner? Yækk.
Slapp av. Finner du på å se filmen blir du verken redd eller kvalm, selv om det er nettopp det filmskaperne har prøvd på.
For de som har spilt Resistance-serien på PS3 ser man at det er hentet en del inspirasjon der i fra, og at selve lyssettingen er godt hentet fra Steven Spielbergs "Nærkontakt ved tredje grad".
Og det er vel det jeg har lovord å si om filmen, nemlig om lyssettingen som er brukt. Den setter en litt guffen stemning på det hele og er veldig godt utført. Dessverre blir det ikke skummelt eller nervepirrende nok og blir fort glemt.

Jeg som trodde Max Payne var en av de dårligste filmene jeg hadde sett da den kom på kinolerretet. Dette er mye verre, og Max Payne er, sammeliknet, mye mye mer underholdende - og i tillegg har den 3 akter.

Nå innså jeg at jeg postet forrige innlegg 1. april, noe som kanskje fikk folk til å tro at jeg narret dem. Det var selvfølgelig ikke med meningen, men når sant skal sies så var alt sammen bare ren sjøsprøyt. Så det var med meningen, ja :-)
Jeg hadde tenkt til å trekke den litt lenger når det kom til promoposteren, nemlig å posere med frk. Spears, og da "selge" klær til begge kjønn, men tenkte at da avslørte jeg meg litt for lett. Pluss at posteren ikke ble helt vellykket (se den nederst i innlegget).
I forbindelse med at jeg skrev hittil det lengste innlegget og til tider roset popprinsessen Spears opp i skyene, så kunne jeg brukt det som grunn at jeg hadde et samarbeid med henne og managmentet i forbindelse med nettbutikken. Men som sagt; det er å trekke det litt for langt.
For svært få er det kanskje ikke helt opplagt, men helt siden sommeren 1998 har jeg av og til brukt pseudonymet Jerry Storm - og hvem har jeg kreditert som fotograf? Mhm.. nettopp.. MEG :-) Som forsåvidt også er helt sant, og som gjorde at bildet i utgangspunktet havnet litt i ufokus, og var ett av grunnene til at jeg ikke koble meg sammen med et glassklrt bilde av Britney. Det kunne blitt bra - men kanskje ikke så troverdig...

Noen som forøvrig så noen morsomme overskrifter 1. april?

Skandinaviske aviser moret seg på vår bekostning hvor Drillo skulle ta over det Danske landslaget og at Petter Northug hadde fått igjennom en regel om at de siste 10 metrene før mål i Vasaloppet skulle gås baklengs. Det hadde vært noe det!